Huset Som Brant

Som ung så hadde jeg en skolevei på ca 2,5 km. Meg og kompiser og venninner brukte møte hverandre for å gå sammen til skolen på forskjellige punkt langs veien. Det var alltid kjekt å gjøre det sånn. Noen ganger måtte man gå alene for man hadde kanskje hatt legetime tidlig på morgenen eller tannlege og da fikk man gå selv da. Jeg og min bestevenn bodde rett ved siden av hverandre og vi hadde lengst vei av alle på skolen. Vi tok ikke buss eller taxi som man kanskje gjør i dag. Vi syklet 90 % av året og gikk resten da det enten var for mye snø eller for glatt for sykkel. På disse dager hente det at vi brukte spark å. Litt over halvveis på veien så var det en lang rekke med hus. 10 – 15 stk som lå tett på gangstien. En dag så fikk vi høre rykter om en mann som likte små barn. Vi fikk beskjed av moren til den ene venninnen min langs veien at vi fikk ikke stoppe der under noen omstendigheter. Huset lå midt i den klynga. Stort fint hus husker jeg med hage og epletrær.

Noen dager senere kom vi hjem til den andre kompisen min og hans far gav å beskjed at vi fikk ikke gå den andre veien som er en hovedvei hvor biler kjører til husene, men som vi å kunne gå til skolen. Vi skulle gå gangstien som var på andre siden av elva. Vi var jo 7 – 8 år og vi visste ikke hva det ville si å være en pedofil. Vi gjorde som foreldrene våre sa. Min mor derimot sa det at jeg uansett skulle være forsiktig langs den veien fordi det var alt fra folk på sykler og andre som kanskje kunne gjøre oss vondt. Jeg har ikke spurt min mor om det huset faktisk eller om hun husker noe av hysteriet bak det huset. Alt vi visste var at det bodde en mann der som likte barn og ville dem vondt.

En dag tidlig om morgenen da vi var på vei til skolen kom vi forbi og da så vi at hele huset sto i flammer. Vi så folk løpe rundt og masse røyk som kom fra vinduer og taket. Etterhvert kom brannbilene ulende i gatene. På skolen fikk vi beskjed at vi ville bli hentet av foreldrene våre på vei hjem ettersom begge veier var stengt. Da måtte vi ta hovedveien for biler hjem. Senere den dagen sa min mor at min stefar skulle kjøre meg til skolen dagen etter. Vi var jo alle litt glad for det.

Det gikk et par uker trur jeg føre jeg måtte gå alene hjem den veien. Jeg var på besøk hos en kamerat som bodde andre vei fra skolen litt lenger opp og var på vei hjem ca 18 tida etter skolen. Min mor ventet meg hjem ca kl 19. Det var første dagen eller kvelden jeg gikk forbi huset alene. Jeg sto stille og kikket over elva på det brente huset. På verandaen sto en mann. Han virket trist, men han føltes veldig sint. Sint på verden egentlig husker jeg at jeg følte. Han snudde seg mot meg og vi sto å så på hverandre en stund. Så forsvant han. Bare sånn der så ble han borte i lufta. Jeg forsto jo at det var noe galt. Mannen som var sint. Sint på verden. Noen dager senere var jeg på vei hjem fra fotballtrening etter skolen. Huset var fremdeles skummelt og nedbrent. Jeg ble stående der igjen kikke selvfølgelig. Denne gang klarte jeg ikke helt holde meg så jeg gikk ned i diket og hoppet over elva og opp igjen for så å klatre over gjerdet og inn i hagen. Det var brent plank og all slags søppel rundt overalt. Det var presenninger og store plater foran vinduer. Jeg gikk opp på verandaen og kikket inn verandadøra. Det var ingenting igjen der. Det hang politi teip overalt. Jeg følte noe plutselig var veldig galt et øyeblikk så av naturlig reaksjon tok jeg noen steg bakover. Da helt plutselig sto han der. I verandadøra og kikket på meg. Han var brent, svart og huden hans hang i flak. Han var rød og full med blemmer. Jeg ble helt stiv, men våknet raskt i det han hylte til meg og slo i vinduet. Intenst hat slo meg nesten overende. Han var sint og øynene hans var rød sprengte. Jeg rygget bakover og hele veien ned trappa. Jeg så hvordan han stirret og hvordan han pustet hissig mot vindu. Jeg hoppet over gjerdet igjen og kom meg over på andre sida. Jeg småløp resten av veien hjem. Sa ingenting til mor.

Flere år senere på ungdomsskolen fikk vi faktisk vite hva som skjedde fordi en slektning av mannen skulle begynne der. Han var guttens onkel. Så da fikk vi vite at han hadde blitt anklaget for å ha antastet sine 2 sønner og 2 andre barn. Kona ville ta begge sønnene med seg og flytte selvfølgelig. I all sin frustrasjon hadde han tatt livet av begge de små guttene og kona. Guttene var ikke eldre enn meg på den tida. Han hadde da ringt politiet og fortalt at han var uskyldig og ikke kunne leve med anklagene og han ville heller ikke at kona skulle reise eller at guttene skulle vokse opp med en far som hadde et slikt rykte. Han var fra seg av sinne og frustrasjon og føre han til slutt skøyt seg selv satte han fyr på huset med alle sammen inni. Det viste seg jo noen år seinere at mannen var uskyldig og at en kollega av mannen var den skyldige i sakene. Enda noen år seinere ble det bygd et nytt hus på tomta og noen andre flyttet inn.

6 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s