Mannen på stien (Del 1)

En kveld fikk jeg løst å gå en tur og tenke jeg sku ta med meg den firbeinte lille luringen. Jeg tenkte jeg sku gå den vanlige ruta, men ombestemte meg og ville gå en ny rute jeg hadde lært, men ha ha jeg ikke husket. Vi kom ned bakken på vei mot en hovedvei som vi måtte krysse. Andre sida var en gangsti og ved siden av gangstien en bratt skråning ned til et dike og mer skog. Da jeg kom over på andre sida gikk jeg ikke mange skritta føre jeg plutselig hørte ekstra fotsteg bak meg. Jeg stoppet opp og det gjorde stega bak meg å. Jeg sukket litt oppgitt for meg selv. Jeg hadde ikke energi til dette i dag kjente jeg. Så jeg begynte å gå videre og kom ikke mer enn noen skritt fram så hørte jeg skritt igjen. Jeg ble irritert og ba identiteten om å forsvinne da jeg merket den var negativ tildels. Den forsvant og jeg sukket litt lettet og bestemte meg for å gå videre da hun lille var veldig urolig. Så gikk jeg noen steg til og da hørte jeg det knaket og bråket veldig fra skogen noen meter unna oss. Jeg stoppet opp igjen og tenkte at det kanskje var en hjort eller noe lignende, men da jeg så nærmere ned på en busk i diket så splittet den seg sakte i 2 akkurat som om noen bøyde seg fram for å kikke igjennom den. Plutselig satte hun lille i gang å ule og rygget bakover og ut på veien. Aldri hørt henne ule sånn før. Min første reaksjon var å plukke henne opp og putte henne ned i jakka mi. Hun skalv og var tydelig redd. Jeg bestemte meg for å ringe xen min og fortelle henne og gå rett hjem. Jeg tror ikke hun syntes det var veldig skummelt eller så kanskje hun ikke forsto situasjonen. Jeg forklarte henne mer i detaljer da jeg kom tilbake. Jeg var såklart litt engstelig for hun lille, men hun kom til seg selv raskt etter ankomst.

En liten stund nå har jeg vurdert å prøve ut en litt annen type sirkel. Jeg har tenkt en stund også på å sende Amanda avgårde. Hun er en sterk og veldig krevende energi som virkelig ikke vil forlate plassen sin. Jeg tenkte også prøve ut sirkelen på vandreren, men han virker også til å være ganske så knyttet til plassen han er. Han er jo selvfølgelig en negativ energi. Jeg fant litt ny energi igjen etter litt og begav meg ut på nye eventyr med xen selvfølgelig og da uten den lille prinsessa på fire bein. Jeg hadde bare nødt å få litt mer informasjon fra han. Jeg hadde ikke planer om noe stort og ikke noe mer fancy en å bare gå stien igjen. Det er jo delvis sommer i Haugesund nå og den natta så regnet det litt smått. Med en gang vi kom ned på parkeringen føre stien begynner kjente jeg allerede at jeg gikk igjennom en barrikadere av følelser. Han gikk rundt å luska i skyggene og bak ting. Gjorde seg veldig liten for meg. Nesten feig. Hørte han rase langs sidene av oss. Opp og ned begge veier. Min bekymring lå hos min x som jeg ikke ville skulle bli utsatt sånn at jeg brukte mye energi på å skydde henne. Et lite sekund på veien opp stien angrep han meg. For meg kjentes det ut som et ordentlig slag i skuldra akkurat som han hadde løpefart og dunket i meg skulder til skulder. Det var jo selvfølgelig smertefult, men jeg tok meg sammen å fortsatte rett opp til parken. Jeg visste xen min var bekymret. Etter en liten stund så ville hun gå runden rundt, men jeg sa nei vi går samme vei tilbake. Fult viten om at han ville mislike det veldig. Så vi gikk tilbake. Da vi kom hjem så ville hun se på skuldra mi. Jeg nølte jo litt fordi det kjentes bare ut som han bare hadde gitt meg et ordentlig slag bare. Jeg dro opp skjortearmen så hun kunne se i lyset og i det tidspunktet hun gjorde det så måpte hun. Så kom hun nærmere og kikket mer. Da trur jeg hun ble litt forskrekket for han hadde klort meg. Satt igjen noen striper. 6 striper med en X i midten. Hennes reaksjon var «Ka f**n er det som gjør detta da?» Og da hun fikk se at han hadde merka meg med en X i tillegg. «Han har klort en X på deg.» sa hun veldig forskrekket. Jeg følte at han hadde gjort det for å irritere meg og provosere meg og det klarte han. Jeg ble sint. Han får ikke bare merke meg og tru han slipper unna med det.

Greit, karen hadde en trasig barndom med alkis far, fraværende mor, fattige og mer sad-face ting, men ingen grunn til de handlingene han begikk i livet sitt eller fortsette å terrorisere etter sin død. Torgeir som han heter var ikke veldig heldig med sitt utseende om vi kan si det sånn da. Jeg tror ikke han var noe annet enn en veldig uheldig sjel da han tok sitt første åndedrag her ute i verden. Etter mange år forelsket i en jente og i hans mest sårbare alder hadde han arbeidet seg opp nok mot til å spørre henne. Han var 15 – 16 år og hormoner i alle kanter som boblet for denne jenta. Hun var rikmanns datter og hun hadde flere beilere, men hadde allerede valgt seg en. Han var vel kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen heller, men han hadde armert seg med mot og håp i bøttevis når han gikk fram til henne der hun sto omgitt av venner. Han var allerede en tapt sjel i det øyeblikk hun og de andre fikk syn på han. Han gikk nå fram og spurte pent om en sjans og til gjengjeld ble han møtt av latter og mer latter og tilslutt kastet guttene småstein etter han mens de hylte skjellsord. Siste han så føre en stein traff han i hode og han svimte av på gata var ansiktet hennes som faktisk lo og gledet seg over de andre guttenes reaksjon. Dette forandret han så mye at han lovet seg selv at han aldri mer sku la en kvinne dominere han. Så da han ble litt eldre startet han med bortføringer av kvinner, tortur og deretter drap. På det tidspunktet 1820 – 1830 så var det ikke vanskelig å finne offer. Jeg trur han tilhører en plass lenger ned mot Telemarken. Og før hans død da han klarte stikke avgårde med et spebarn hadde han alt torturert og drept 11 – 12 kvinner. Han ofret også dyr. Splittet dem opp levende. Smerte og blod. Han ble tatt igjen av 5 menn som jaget han i snøen. Stakk han ned med høygafler og tilspissede pinner. Han ble etterlatt der i skogen. Døde sakte. Spedbarnet fant dem aldri. Den hadde han lagt igjen i en hul trestamme en annen plass føre de tok han igjen.

Dagen etter så kom søsteren til xen på besøk. Hun hadde fått med seg at jeg hadde blitt klora og var også veldig nysgjerrig trur jeg ettersom alt interesserer henne. Hun er vel ei som har litt bein i nesa og blir visst sjeldent redd. Jeg hadde allerede en liten plan om å gå den stien der et par ganger til bare for å provosere han før jeg skulle teste den nye sirkelen jeg hadde i tankene. Etter som denne Torgeir har et ekstremt kvinnesyn så blir jo såklart de fleste provosert og det ble jo henne da. Hun hadde sine tanker og sine meninger føre vi gikk dit.

Jeg klarte ikke sanse han spesielt tydelig når vi først kom oss dit. Han var blitt mer skeptisk og feig og gjemte seg enda mer denne gangen. Sikkert fordi vi var nå 3. Han liker jo helst jenter alene. Jeg ba begge jentene bli på stien mens jeg tok en liten sidesti for å finne han og lokke han fram. Vi ble stående litt på stien og gikk litt fram og tilbake. Han prøvde å teste meg så han stilte seg bak xen min. Han var et hode høyere enn henne og holdt armene hevet over henne som en intern trussel. Han var så opptatt med å irritere meg at han helt glemte å gjemme seg et lite øyeblikk og det forsto han i det vi fikk øyekontakt.

Han likte ikke det så han forsvant bak fjellet. Jeg sa til jentene at de kunne gå noen meter framover og se hva de følte. Tenkte de kunne kjenne en kuldeflekk eller noe, men føre de rakk å komme så langt dukket han opp på toppen over oss og da kastet han stein ned mot jentene. Steinen traff heldigvis fjellsiden og ingen andre. De hoppet til og skvatt selvfølgelig. De lo litt nervøst før dem brøyt ut i latter. Xen fortalte i ettertid at det gjorde hun med vilje for å vise at hun ikke var redd. Torgeir lo godt da jentene skvatt, men det snudde fort da dem lo tilbake. Vi gikk noen få meter tilbake på stien for det ville han ikke vi skulle. Jeg spurte igjen. Kjenner dere noe nå da? Søsteren kjente hun fikk frysninger ned langs ryggen og xen sitt svar var at hun syns det var ordentlig kult at det var kompass på mobil lyset. Torgeir sto 2 meter bak xen min nå. Han sa han venter. Han løftet armene opp for å se hva jeg ville gjøre dersom han prøvde seg. Han skjønte fort at jeg ikke kødda så han lot være å røre henne. Jeg gav han beskjed om at hun og søsteren var utenfor hans rekkevidde. Søsteren var veldig ivrig på å kunne se han så hun stirret i den retningen jeg fortalte han sto. Vanskelig å kunne se dem for vanlige mennesker dersom de ikke er veldig ivrige på å vise seg selv. Fordi hun gikk til angrep på han ganske verbalt var han oppi henne og forbannet henne og hennes mangel på respekt. Han kalte henne «Skjøge» flere ganger og jeg var sikker på at hun kanskje hørte han eller i det minste kjente hans irriterte energi. Hun gjorde det også i form av at hun ble kald ned langs ryggen og kjente kulde på ansiktet. Merket han begynte å bygge seg opp til å bli rimelig intens og farlig så jeg sa vi går hjem nå. Når vi bare var få meter unna parkeringsplassen lot jeg garden min synke litt ettersom jeg visste han ikke ville forlate plassen. Men akkurat i det vi nesten var framme rakk han å overfalle meg igjen. Kjente det svi og brenne på ryggen helt plutselig og jeg var nesten ned på kne i smerte, men jeg klarte å holde maska enn så lenge. Søsteren hennes gikk i midten og hun fikk se jeg nesten tippet over. Jeg sa bare at vi må forlate plassen ganske fort føre han fant ut at han hadde enda mer energi å bruke på meg. Hun ble redd og engstelig på mine veier og følte seg enda mer irritert over han så hun stoppet opp og snudde seg mot stien. Hun holdt hendene opp og sa «Jeg sender masse kjærlighet og god energi, all din negativ energi speiler jeg tilbake til deg». Dette gjorde han rasende, men han fulgte ikke etter oss resten av veien.

Jeg er sikker på at det er kvinner som virkelig føler ubehag den veien. At han lugger dem eller klyper dem for å skape frykt og terrorisere dem som han brukte gjøre. Sniker seg rundt i skyggene og følger med. Han er en ekkel skapning jeg virkelig ønsker å sende vekk dit han hører hjemme. Jeg jobber daglig med tanker om sirkel og hvordan få fatt på han lenge nok til at jeg får skyggene til å hente han. Han her er veldig fysisk så det gjør meg litt usikker.





10 kommentarer

      1. Eg e i haugesund!! Eg går en plass som heter djupadalen over bruå o forbi trolle t ein bunker! Ein strekning der eg aldri går aleinå på kvelden!!!

        Liker

      2. Da var vi oppe på den strekningen og jeg forstår følelsen din når du går der. Uvell og engstelig. Energien du føler der er en gammel historie, en gammel energi. Ikke noe farlig eller som kan påvirke deg negativt.

        Liker

    1. Jeg gikk en liten runde der for snart 4 år siden. Jeg husker jeg senset en dame der, men gamle meg bare blokka. Jeg skal ta turen opp dit i kveld.

      Jeg vil også betrygge deg om at Torgeir ikke er der. Men han holder til i djupadalen han også.

      Visst du ønsker å være med kan du møte oss ved trollet 22.30 🙂

      Liker

  1. flere plasser her i Tønsberg å jeg ikke går alene. Ikke fordi det er dyr som skremmer meg men rett og slett noe ekkelt som jeg føler henger på meg

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s