Gutten i Epletreet

For ca 10 år tilbake var jeg hos et vennepar i Eid Nordfjordeid en hel sommer. Brukte å reise til dem på sommeren og ta sommerferien der oppe. På den tiden hadde jeg med meg en annen x på turen. Hun var vel den som først oppdaget hvor vanskelig ting var for meg. Hadde vært der mange ganger før. Veiene der er smale og veldig intime om man kan si det sånn. En kveld hadde vi vært ute på fest hos en en annen god venninne der. Hun bodde litt lenger ut og vekk fra Eid og da brukte vi kjøre en annen snarvei. En veldig lokal vei. Den gikk igjennom et par private eiendommer og var det du ville kalle traktorkjørt. Det lille stykket i enden av veien føre man kunne komme ut på hovedvei igjen lå det en gammel gård. Familien hadde epletrær på ene sida opp på en skråning og så hadde dem moreller og litt plummetrær lenger nede på andre sida av veien. Som sagt hadde vi kjørt der mange ganger, men vi hadde drukket den kvelden og da er jeg mer mottakelig for ting fordi jeg har vanskelig for å holde oppe blokk og litt diverse. Jeg blokket jo hele tida på den tida. Vennene våre der var klar over meg og hun som kjørte også, men ingen hadde liksom tenkt så mye over det da siden jeg var veldig privat av meg på den delen så de hadde såklart ikke direkte hatt noen uforklarlige øyeblikk med meg enda. Men da ene venninna vår kjørte oss hjem, for det var begynt å bli lyst ute igjen, klarte jeg selvfølgelig ikke å holde på ting. Jeg spurte rett ut jeg «Hvorfor henger det en død dude i det epletreet der å dingler?» For det første holdt venninna vår på å kjøre ut av veien. For det andre ble xen min sur fordi ja, man ska jo ikke akkurat bare slenge ut sånne ting helt uforberedt på folk da. Hun valgte å stoppe 100 meter lenger nede ved en bussplass. Hun prøvde å få igjen pusten og hjertet trur jeg.

Eid Inviterer
EID SENTRUM

Xen min kikket veldig strengt på meg. Sånn «si noe» blikk. Jeg gikk ut av bilen og satte meg foran i forsete med henne. Så sa jeg unnskyld for at jeg bare buste ut med sånne ting. Jeg sanset også for sent at hun visste veldig godt hvem denne gutten en gang var. Det var en veldig god barndoms kompis for dem alle. Han tok selvmord når han var 17 år. Hvilket på det tidspunktet var nesten 20 år siden. Klart at de tenkte jo sikkert på han når de passerte stedet, men jeg tror jeg gjorde en feil og kanskje kastet alt i fanget hennes og alt liksom skjedde på nytt. Hun sa det var helt greit. Hun visste jo at jeg kunne sånne ting, men det ble også veldig virkelig for henne at jeg faktisk KUNNE dette. Sånn at hun følte nesten mer freak’a ut over at jeg visste eksakt hvem tre og at det hang en gutt der. Jeg sa at vi kunne gå opp å snakke med han om hun ville det, men dumme meg tenkte jo ikke akkurat over at det er ikke særlig fristende med tanke på at han henger der liksom. Eller synet det gav dem rundt meg.

Det jeg ikke fortalte var hvorfor han hadde tatt livet sitt i en alder av 17 år. Han var ekstremt deprimert. Han hadde gode venner og familien elsket han høyt uten tvil og det var derfor han ennå var her. Han angret når han først forsto hvilken innvirkning hans død hadde vært for alle. Hans mørke tanker og den verden han levde innen den verden han hadde rundt seg. Glad og utadvent, alltid klar for eventyr osv. Men ingenting klarte å dempe lystene for å ikke leve mer. Han bar på en hemmelighet også. Bestevennen til faren hans hadde antastet han da han var yngre flere ganger. Det var da han hadde vært med faren og kompisen på jakt da han var 13 det skjedde første gang. De drakk seg fulle og faren sovnet og kompisen hans fikk han til å gjøre ting, mens faren sov. Dette var en av grunnene. Og så var det at han følte at alt var hans egen feil. At hvis han kom frem med dette ville alle bli skuffet og mange ville bli såret og han ville gjøre mennesker han var glad i vondt. Mye for en ung tenåring å bære aleine. Så en kveld klatret han ut av soveromsvindu og hentet tau i låven. Han gikk litt for å få tida til å angre, men han kom bare på alle unnskyldningene han hadde for å ikke leve. Meg og xen min kjørte tilbake dit dagen etter. Han ville ikke kommunisere med meg. Han skjemtes og ville ikke være i nærheten av meg så jeg lot han være i fred.

Historien om gutten som fremdeles hang i treet. Venninnen min sier den dag i dag at hun har alltid trodde på at det er mer mellom himmel og jord, men at jeg gjorde den lille tvilen hun hadde til noe veldig sikkert. Hennes verden ble også annerledes fra den dagen. Hun har spurt meg om hvorfor han hang seg og jeg har sagt at det var fordi ting hadde skjedd han som han ikke ville verden sku vite og at han ville ikke såre noen eller gjøre de menneskene han var glad i noe vondt. Kompisen til faren var for lengst gått bort selv da han døde noen år senere i en ulykke. Jeg følte ingen vits i å ripe opp noe som ikke ville gi mer uro eller fortvilelse enn nødvendig. Jeg hadde heller ikke bevis heller.

STORY OF A DEPRESSED STAY AT HOME – PATRICK STORIES

5 kommentarer

  1. Har ikke lest på en stund så jeg hadde noen innlegg å ta igjen så jeg har grått og jeg har vært skjelven om hverandre her lenge nå Ghostwhisperer

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s