Nala

Jeg velger å advare mot denne opplevelsen min. Jeg var ung og i ettertid i eldre alder slet jeg veldig mange år med akkurat denne. Så om du er litt nærtagende og har en sart sjel vennligst ikke les dette innlegget.

Det var samme morgen vi sku til dyreparken i Kristiansand. Det var en kjempe fin soldag og jeg gledet meg helt hysterisk. Første sommerferien min på skolen. 7 år og klar for å kose meg med familien. Den gangen var kjøreturen fra der jeg vokste opp til Kristiansand 3,5 timer. I dag kjører man samme vei på nesten 2 timer. Husker vi sto opp tidlig og jeg sku ha med 2 brødre, min mor og min stefar. Denne dagen hadde jeg ventet på lenge. Brødrene mine var ikke like mye i ekstase som lillesøsteren var, men det fikk de tåle. Hadde så mange tanker og gleder kjente jeg. Hadde fått en walkman (Ja en slik en som hadde kassetter og ikke cd plate) *Føler seg gammel* av min bror til turen. Jeg var klar som et ferdigkokt egg til frokost.

Vi putret i vei og ca 1 time ut i turen så måtte jeg på do. Jeg var liten og hadde konsumert en halvliter cola. Vi stoppet på en rasteplass langs veien siden neste bensinstasjon var ca 15 minutter unna. Jeg orket ikke vente så stoppe måtte vi. Mye klaging fra mine brødre, men det fikk de også bare takle. Rasteplassen husker jeg var ganske avsidesliggende, men det var en elv der fordi jeg hørte brødrene mine snakke om fisk. Jeg hoppet ut av bilen og fortet meg bort til dette skuret. Min mor hadde allerede vært der inne å vasket av for meg. Hun var veldig nøye med sånne ting med oss. Alltid en sprayflaske med klorblanding liggende i bilen tilfelle vi måtte steder. Jeg satt der og ventet på å bli ferdig da jeg hørte noen hviske. Jeg hørte ikke helt, men jeg dyttet opp døra til doen og hadde tenkt å si HA HA til mine søsken som jeg trodde ville skremme meg. Jeg dytte opp døra og til min overraskelse sto dem alle ved bilen 10 meter lenger borte å ventet. Jeg lukket døra igjen. Holdt på å kle på meg igjen da noen hvisket nok en gang. Husker jeg ropte hallo? Jeg åpnet døra. Så at familien min ennå var opptatt med å snakke borte ved bilen. Jeg lusket meg rundt det lille huset. Der sto hun. En liten jente. Jeg spurte hva hun gjorde der. Hun virket så trist. Hun sto med hendene i kors og tviholdt i den lille kåpen hun hadde på seg. Den så strikket ut slik min mor pleide å lage bare litt annerledes. Hun snudde seg og begynte å løpe ned en liten sti og stoppet ved elvekanten. Hvor gammel er du? spurte jeg. Hun sto fremdeles med ryggen til meg da hun sa 8. Et helt år eldre enn meg svarte jeg mens jeg smilte. I mellomtiden hadde min bror oppdaget at det hadde tatt litt lenger tid enn normalt, men han har fortalt med seinere at han hadde tenkt å gå, men lot det være noen minutter til.

Jeg spurte jenta hva hun het. Hun sa Nala. Aldri hørt et sånt navn før. «Hvorfor vil du ikke se på meg? lurte jeg. Hun sto jo bare med ryggen til meg. Hun svarte ikke. «Hvor er mammaen og pappaen din?» Hun rykket til. De er ikke her svarte hun lavt. Så spurte jeg om hvem som kom å hentet henne. Jeg var i en alder hvor jeg ikke helt klarte å skille på energier og ekte for de er jo ekte nok for meg. Hun sa fremdeles ingenting, men plutselig oppdaget jeg at det dryppet fra henne. Jeg trodde kanskje hun hadde falt uti elven tidligere og var våt og kald, men i det jeg hadde tenkt å snu meg for å rope på min mor for å hjelpe henne snudde hun seg. Ned mot skoene mine rant bitte små elver av blod. det kom fra under kåpen hennes. Hun lot armene som hun hadde i kors falle ned langs siden av kroppen og kåpen åpnet seg. Hun hadde flere kulehull i kroppen. Så strakte hun armen fram og tok med i hånden min. Som jeg ennå kan så kan jeg drifte og jeg kan se alt det de vil jeg ska se.

Vi var langt tilbake. Det luktet røyk og det var biler og det var noen menn. Jeg forsto ikke helt hva jeg så men hjertet mitt banket så hardt at jeg var redd det banket ut av brystet mitt. Etter klær å tyde forsto jeg at det var militært og de snakket ikke norsk så nå kan jeg i ettertid si dette var mest sannsynlig tyskere som hadde kommet over noen i en lastebil. De satt på kne alle sammen. Noen kvinner og noen menn og lille Nala. Mennene så jeg ble skutt i hode på stedet. Det livløse kroppene ble bare liggende mens de spyttet på dem og sparket. Og mer lo de og koste seg. Husker kvinnene skrek og lille Nala gråt. En soldat løftet Nala etter håret og slepte henne inn bak i en lastebil. Mennene lo og det stinket alkohol. De førte de gråtende kvinnene bort i et telt. Der veit jeg nå at dem ble voldtatt mest sannsynlig i flere timer. Samme med Nala. Et par soldater voldtok den lille kroppen bak i lastebilen. Når de var ferdige var hun halvdød av skader. De slepte henne bort i kanten og kastet henne ned skråningen føre de trekte av pistolene i den livløse kroppen. Sånn kom hun dit. Derfor var hun der. Ikke alt gav meg mening da jeg var litt for liten til å forstå hva en voldtekt var, men jeg forsto mord, drap. Jeg forsto sorg og smerte. Plutselig ble jeg revet vekk og ut av driften. Det var bror min som hadde løftet meg opp og begynt å bære meg opp til bilen. Han hadde sett meg snakke med lufta og plutselig falt jeg sammen. Han visste som regel hva det betydde at jeg snakket til ingenting. Han også er sensitiv så derfor var han veldig var og ble litt usikker på plassen og meg.

4 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s