Random Hot Spots #1

Noe som jeg kan gjøre dersom jeg har lyst å finne noen eller steder med energiladninger er å se på kart. Det gir sikkert ikke mening for veldig mange, men ja jeg kan se på kart og peke ut steder med energiladninger. Sterkeste punktene pleier å være negativt ladet.

Min kjære x fant ut at hun kunne google et kart over en random plass i Haugesund og jeg kunne se over det. Kanskje det dukket opp en plass som gav meg tiltrekning. Jeg prøvde å se om jeg kunne spore den skyggen som fulgte noen her oppe sist. Jeg trur jeg vet sånn ca hvor hun er, holder til. Deretter så kikket vi bare på kartet. Jeg fikk tiltrekning til en plass midt i et industriområdet. Hun sa det var masse bygninger der og lite trolig vi kanskje ville finne noe?

Jeg var uansett sikker i min sak at det var energier der. Egentlig litt blanda følelser så da regnet jeg med både positive og negative på en liten plass. Dagen etter sku vi på en shoppingrunde i nærheten. Så hun spurte meg om vi sku svinge innom der hun trodde jeg pekte ut på kartet. Det var som hun sa ganske mange store industribygg og parkeringsplasser. Flere plasser var å under konstruksjon. På kartet så var det bare et sted i ingenmannsland så det ut som.

Midt i en lang sving som gikk forbi flere tomme tomter gikk en liten avstikker av en vei. Vi svingte inn på den veien og fant en liten parkeringsplass. På høyre siden var en diger grushaug. Så ut som en dumpingplass for overskuddmaterialer fra andre plasser. Steinhauger og litt diverse. Det så litt mørkt ut med en gang om vi ville finne noe fordi resten var litt øde og alt annet var dekket av industrien. Jeg begynte å gå oppover den lille bakken. Så følte jeg dragning ned i den lille oasen mellom sementbyen og grushaugene fra industrien. En liten flekk som var urørt og hadde grønn natur. Jeg kom ned på en liten flate. Der stoppet jeg opp litt i et minutt ca og lot meg føle. Sanset flere sjeler, deriblant noe negativt i et lite rødt hus noen meter lenger borte. Lot meg drifte i noen sekunder. Jeg kunne se hus, låve. En helt annen verden. Jeg åpnet øynene og sa til xen min at dersom vi gikk lenger opp var jeg sikker på at vi kunne se rester fra en forsvunnet tid. Ikke mye lenger opp kom en gammel grunnmur til syne. Andre beboere hadde brukt den en tid, men etter som årene hadde gått så ble den til slutt brukt som dumpingplass for avfall man kunne brenne. Gammelt treverk, paller o.l. Trist syn med tanke på hvor mye historie som lå der.

Jeg sto på kanten og kikket ned på muren som lå i den lille engen nesten gjengrodd og borte. Kjente en dyp tristhet for familien som en gang hadde lagt så mye av livet sitt i denne plassen og nå var den bare bokstavelig noen meter fra å bli del av en industriparkering. Hun lurte på om jeg sku drifte, altså sette meg i reisemodus tilbake i tiden. Se om jeg kunne se noe mer og detaljert. Jeg liker ikke drifte så lenge av gangen lenger da jeg ikke er helt sikker på om jeg klarer komme ut uten hjelp. Jeg bruker ikke drifte mer enn 30 sekunder av gangen av den grunn. Før kunne jeg bruke mye lenger tid, men da mer eller mindre ufrivillig og mer risikofylt. Jeg ba henne om å riste i meg etter det hadde gått ca 15 sekunder fra da jeg begynte. Jeg gikk blant høyt gress. Vinden, trærne som omga meg. Faren gikk foran meg. Han luktet sjø. Noen få sauer sprang i en liten innhegning. Kona hans sto i døråpningen og holdt seg fast. Synet hennes hadde forsvunnet over en kort tid. Hun var helt blind. Sammen med henne sto 2 mindre gutter. En liten blid gutt på ca 3 – 4 år og en litt eldre storebror. Plutselig fikk den minste sønnen en sykdom, muligens tuberkulose så svak og liten han var gikk han bort i løpet av noen få netter. De var fra seg av sorg. Innbyggere på den tiden var utrolig overtroiske og siden konen hadde mistet synet var dem sikker på at hun sto i ledertog med djevelen selv. De trodde at hun hadde ofret minste sønnen til djevelen. Samme dag fikk innbyggerne nyss om at den minste var død og de samlet seg for å hente henne. Føre de klarte det pakket den sorgfulle familien det lille de hadde av eiendeler. Hun var blind og ikke fylt 40 enda og faren måtte i tillegg bære den livløse kroppen til sønnen med seg. De flyktet når mørket hadde lagt seg. Underveis tror jeg de tok den vanskeligste av alt og det var å gravlegge sønnen en plass langs fluktruta. Jeg er ikke sikker, men det føles sånn. Han kunne ikke redde resten av familien uten at de la han bak seg. Dette var sent 1800 tallet så ting var hardt og veier var få. De kom seg frem til Tysvær som i dag tar samme strekning med bil ca 10 minutter. Mor og far ble gamle av alder for den tidsepoken. Den eldste sønnen forlot dem 21 – 22 år gammel da han mest sannsynlig fikk kraftig lungebetennelse. Da faren døde ville han finne sønnen dem forlot en plass i skogen. De var begge samlet her med oss ved det lille huset, men de var ikke klar over hverandre. Faren gikk fortsatt å lette etter sønnen. Jeg fortalte min kjære x dette. Hun ville plutselig at jeg sku prøve å føre dem sammen igjen da. Det var i grunn lettere sagt enn gjort, men jeg gav det en sjanse. Jeg klarte føre dem sammen til slutt og det gav oss alle en slags glede. Jeg fikk dem ikke over som dem er der enda, men dem er sammen hvertfall. Jeg tror ikke at dem velger å gå over selv så jeg må nok hjelpe eller prøve i det minste å overbevise far om at det er rette tingen.

11 kommentarer

  1. hei. jeg har et spørsmål til deg du spøkelsehvisker. min kone og jeg har kjøpt oss et lite gårdsbruk. vi fikk det billig da tidligere eier har vært død i 6 år og familien ville selge. min kone opplever mye i selve huset og jeg selv opplever en del i den eldste delen av låven. er det mulig at du kunne kommet å kanskje sett litt på det for oss? hilsen torbjørn og liv

    Likt av 1 person

  2. Eg lura litt på eg kossen du egentlig e? til hverdags å vera me? kossen e det for din x-kjæreste? takla tak det?

    Liker

  3. Hei Linda Hansen

    Eksen her 😛 Ghostwhisper er ganske «normal». Jobber, lager middag, spiser middag og har en veldig tørr humor. Snakker ikke om det paranormale foruten å bli spurt og så vidt når spurt.

    Liker

  4. Veldig interessant! Det ser ut til at du har en helt egen greie? Aldri hørt om noe av dette du gjør jeg? Er det en dagligdags ting du og kjæresten gjør? Hvordan går du frem å setter opp dagen din? Bestemmer du alt selv eller bare tar du ting som det kommer?

    Likt av 1 person

    1. Hei kvikksølv

      Det er egentlig begge deler. Noen dager så tar vi dager som det kommer og iblant så planlegger vi. Men som regel er det planlagte det vi tidligere snubler over. Åsså prøver jeg ut litt nye ting da og da må jeg finne passende energier.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s