Tok Til Meg Motet

I går var jeg helt ut til Kragerø på en befaring. Altså jeg så på en jobb. Ganske stor en. Tok litt tid og det ble seint så meg og kollegaen min valgte å stoppe innom AMFI senteret Kragerø. Jeg var sulten og tørst så passet perfekt. Det var seint og ikke lenge føre senteret skulle stenge. Kollegaen min forsvant en stund for å ordne med ting til i morgen. Jeg ble sittende å vente ved et bord i en liten kafé rett ved ytterdøra. Det var ikke dum timing med kaffe akkurat da nei.

_________________________________________

Jeg har alltid vært ganske tilbakeholden og negativ til det jeg kaller den mørke delen min. Har jeg sensa noe eller opplevd noe har jeg blokket det. Jeg har blitt utrolig flink i å blokke og ignorere, men siden jeg er på den nye reisen min så bestemte jeg meg for å teste noe. Jeg satte meg godt tilrette. Tenkte jeg skulle lokket øya og bare konsentrere meg. Prøvde å fokusere på bare lyd. Om jeg hørte noen som jeg kanskje ikke hadde sett eller noe. Ante ikke hva jeg dreiv med, men jeg prøvde hvertfall. I e-posten jeg sendte noen uker tilbake til damen fra mitt forrige innlegg så gav hun med råd om at jeg skulle prøve å fokusere. Altså siden jeg er så god på å blokke ting ute så sa hun at jeg burde prøve å bruke den opplærte delen til å blokkere ute all unødvendig støy og lytte til de tingene som var mest vesentlige. Altså faktisk bruke den negative delen min til noe positivt. Det gav litt mer mening sånn hun forklarte det. Jeg blei overraska hva jeg faktisk fikk til. Jeg hørte noen hviske meg i øret. Noe jeg ikke hadde plukket opp hele den tida jeg hadde vært der. Trur jeg har funnet en ny måte å kommunisere på. Som da kanskje fungerer for meg. Jeg har et nytt oppdrag igjen snart. Nå har jeg hatt 3 til nå. Men jeg kjenner det er greit med litt opphold mellom dem. Jeg blir så fysisk sliten og jeg har en dagjobb om jeg kan si det sånn da som krever min fysiske styrke. Problemet med den åndelige verden er at jeg aldri veit hva jeg møter føre jeg møter det. Ikke akkurat som den andre jobben min hvor jeg i det minste har en viss kontroll kan du si. Jeg vurderer å prøve å sende henne en ny e-post. Kunne vært artig å se om jeg faktisk fikk et svar til. Verd et forsøk? Bare trasig at jeg ikke har noen å snakke med om dette. Jeg klarte jo på en eller annen måte å ødelegge det med den eneste jeg følte faktisk hjalp meg. Lov å håpe. Håp er nemlig det eneste jeg har for øyeblikket.

__________________________________________

Jeg har prøvd å erindre flere ting jeg har opplevd i livet. Vanskelig når jeg har brukt så mange år på å undertrykke og glemme det. Ikke minst gjemme det. Jeg sliter litt for jeg er mellom barken og veden når jeg ikke har noen å snakke med om det. Vennene mine som da skal være de som har kjent med i 10 år ++++ vil helst ikke delta. Det forstår jeg. Jeg har jo faktisk skremt dem den veien. Ikke med vilje selvfølgelig. Og det finnes ikke akkurat støttegrupper for sånne som meg heller. Så ja what to do.

Aldri gi opp.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s