Når De Kommer Snikende

You get in life what you have the courage to ask for.

Oprah Winfrey

Jeg har brukt så mye av min energi på en annen måte for å holde alt vekk så lenge at jeg kan ikke huske noe annet. Og nå har jeg måttet finne måter å rive den muren på for å slippe ting inn igjen. Er jo liksom det jeg skal jobbe med? Må finne en måte å sette inn en dør tror jeg. En jeg kan lokke og åpne når jeg jobber med det. I 2 dager nå har jeg jobbet for en familie. Flott familie. Han eier 3 businesser og de lever godt. Har alt og enda mer enn de trenger. Skulle ønske jeg kunne gitt og hatt den muligheten de siste 5 årene så kanskje ting hadde vært annerledes nå. Ikke at penger fikser alt, men det hjelper. Jeg har blitt fortalt at jeg ikke klarer å glede meg over andres hell og lykke. Jeg gjør det ofte. Gleder meg over at de har det bra osv altså. Men folk glemmer stadig at jeg veit mer enn jeg burde. Det er som regel hovedsaken. MEN nå har jeg jo snudd meg rundt og blitt en bedre person så nå smiler jeg og gratulerer og er super koselig uansett hva jeg senser. Blir det en slags løgn tru? Satser på at jeg gjør rett.

Jeg har hatt det så travelt de siste månedene. Mest sannsynlig fordi jeg har gjort meg travel. Må si det er tøft enda. Være uten den jeg var sikker på at jeg skulle bli gammel med. Nå er hun ute å dater eller whatever. Hode mitt vil bare eksplodere og hjerte mitt trur jeg er på vei til å bli en svart kullbit. Har ikke en gang hatt tid til å stoppe opp å bare se på på himmelen. Deilig å bare sitte på krakken i hagen å se på stjernene. Flire for meg selv når jeg ser fly eller satellitter i bane rundt jorda. Brukte å diskutere UFO’er med naboen min og samboeren. Av og til ER det faktisk satellitter og fly. Enkelt å se på lys og retning. Noen kan jeg ikke forklare jeg heller. Farlig tema å gå innpå for meg. X-Samboeren min og nabodama er veldig opphengt i UFO teorier osv. 90% er fiction. Mennesker med litt av hvert på arkene sine hos doktoren. Grunnen til at jeg bestandig avfeide og unngikk tema er fordi vi er faktisk ikke aleine. Nei, jeg kommuniserer ikke med Aliens. Veit flere synske påstår de kanaliserer. Det har jeg liten erfaring med. Ville så gjerne være med å støtte tankene og teoriene. Være med på crazytalken. Ikke alt jeg er enig i da, men det er vel sånn det fungerer?

Jeg tror ikke vi mennesker er klare for alt enda. Uansett hvor mye som skjer der ute. Det ville blitt fullstendig kaos og bråk, uorden i alle kanter. Lettere at de som faktisk vet noe blir sett på som kokogjøker. På den måten kan man vel ha alle disse konspirasjonsteoriene osv uten at alle skal gå av skaftet. Forstår ikke helt hvorfor det er så viktig at alle skal vite at det snurrer tallerkener rundt der oppe. Vil vel spre frykt og enda litt til de menneskene som ikke forstår stort. Dessuten, hvis de er her for å stikke høll i oss og behandle oss som vi behandler våre testdyr så ser ikke jeg på det som en fredfull handling. Så i mine øyne om de en dag kommer til syne for hele verden som de en dag kommer til å gjøre så burde vi mest sannsynlig ta på løpeskoa. Kall meg negativ og pessimist, men vi er nok nederst på den rangstigen. Så tema Aliens er spennende for meg, bare at jeg er nok i en negativ hylle. Vi er ikke aleine. Det trur jeg vi alle veit, men er vel mer det at vi er redde for å innse det?

Når jeg var yngre var min teori på Aliens oss. At alle disse UFO’ene de skal ha sett flere tusen år tilbake i tid egentlig er oss. Altså oss i framtida. Vi har bare ikke kommet oss dit enda. Ja for så å reise i tid? Tidsreiser er kanskje mulig i framtida? Kanskje vi lurer oss selv? Det var tankene mine den gangen. Nå er de annerledes. Har i grunn nok med alt rundt meg. Jeg føler meg mer utsatt og mer tilgjengelig for disse plasmaballene nå som jeg ikke trenger å beskytte noen her mer. Det er tungt for det er ikke masse av den positive energien. Den negative er overveldende til tider og jeg sliter med å takle det aleine.

Jeg prøver å takle alt det, jobb og den nye single hverdagen. Om jeg er en bedre person nå enn jeg var ser ikke ut til å gjøre noe forskjell. Jeg har jo sluttet med løgn. Jeg har slanket meg. Jeg har tatt meg sammen på alle punkt. Dog litt seint i følge noen, men jeg mener det er aldri for seint å bli et bedre menneske. Det er når det aldri skjer en sånn endring det er seint. Jeg liker faktisk denna forandringen. Nå må jeg jo være bånn ærlig. Ha, ja og det har da satt meg i et par pinlige situasjoner så langt. Men det ordner seg.

Alt ordner seg om man bare har trua. Meg og min tallerken.

poltergeist

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s